En annen motorsport med enorm fart er Dragracing, som oppstod i USA på 1930-tallet. Det sies at den startet med at ungdom kappkjørte rette strekker fra lyskryss til lyskryss. Dette var selvfølgelig ulovlig, men de ville fortsette denne villmannskjøringen. De flyttet derfor aktiviteten til nedlagte flystriper, store parkeringsplasser og avstengte motorveier. National Hot Rod Association (NHRA) ble stiftet i 1951, og er verdens første dragraceorganisasjon. Etter 2. verdenskrig spredte sporten seg til Europa, og deretter til resten av verden. I 1965 ble denne idretten anerkjent av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA), og senere også av Det europeiske sykkelsportforbundet (UEM)
Dragrace kjøres på en bane som er enten 1/4 engelsk mile (402,33 meter) eller 1/8 mile (201,16 meter). Om man kjører med slicks (dekk uten mønster) er det helt avgjørende at dekkene er godt oppvarmet før start, for å få et godt utgangspunkt. Når dekkene er varme blir de mer klebrige, og man får da et bedre feste på underlaget. Banen er ofte sprøytet med “trackbite”, som er et middel som gjør at bilene kleber seg til bakken.
Når man skal kjøre dragrace er det helt avgjørende at man har vanvittig god reaksjonsevne. Et lite millisekunds uoppmerksomhet vil føre til at man får en dårlig start. Da er det ikke vanskelig å tenke seg at hele løpet blir ødelagt, med tanke på hvor kort banen er. Marginene er så små at det ofte kun skiller tusendels sekunder mellom første- og sisteplass. Selv publikum må være våkne her, om de skal rekke å få med seg det som skjer.
Startlysene, også kalt juletreet, er koblet til startblokka. Disse viser om bilen er riktig plassert, ved at det lyser hvitt øverst. Når starteren aktiverer startlyset, vil det først vises gult lys. Da gjelder det for førerne å være beredt, for så snart det skifter til grønt må de sette avgårde. Underveis på banen blir farten til hver bil målt, og det er sensorer i mål som viser tiden (Elapsed time) og hva farten var over mållinjen. Når bilene passerer mållinjen vil en fallskjerm utløses, slik at bilen får ned farten igjen.
Man starter løpet med kvalifiseringsrunder, der man enten vinner utfra reaksjonstid eller elapsed time.
Det er ikke vanskelig å forstå at sikkerheten for både deltakere, støtteapparat, publikum og annet mannskap må tas på ytterste alvor på en dragracebane. Derfor er det helt nødvendig for både publikum og deltakere at man har en god porsjon tålmodighet. Det kan fort bli lange perioder med venting om det, for eksempel, kommer oljesøl på banen eller en av bilene mister noen deler. Ligger det litt olje på banen er det livsfarlig for en dragracebil som kommer i en forrykende fart. Ja, vi snakker faktisk om hastigheter opp mot 500 km/t. Det er ikke vanskelig å se for seg katastrofen som vil inntreffe om bilen sklir på oljesølet.
